|
Johann Olav Koss, den største av
de store! I en annen artikkel omtalte jeg noen av de mange
legendariske skøyteløperne som Norge har fostret. På herresiden
nevnte jeg at Hjallis var hedret med statuer ved Hamar
Olympiahall. En annen skøyteløper som er enda bedre kvalifisert –
om mulig – til å få en statue utenfor Vikingskipet, er Johann Olav
Koss. Under de olympiske vinterlekene i 1994 overgikk han etter
min mening alle våre legendariske skøyteløpere selv om han bare
kort tid før åpningen av vinterlekene ikke var i form.
Av Ole Peder Kjeldstadli
Han hadde imidlertid klart vist oss at han hadde potensial til å
nå langt, og gjennom sin strålende karriere satte Koss ti
verdensrekorder, vant fire OL-gull og kunne kanskje ha tatt det
femte dersom han ikke hadde blitt syk like før OL i Albertville i
1992.
 |
|
Tre
skøytekonger: f.v. Hjalmar Andersen (med bilde av Oscar
Mathisen, Johan Olav Koss og Knut Johannesen (med bilde av
Ivar Ballangrud).
(Foto: Lasse Efskind) |
Koss gjorde sin internasjonale
debut under VM i 1988 på den berømte Medeobanen, men kom langt ned
på resultatlista. Bare to år senere vant han sin første VM-tittel
i Innsbrck, og forsvarte den i 1991 på nederlenderens hjemmebane i
Heerenveen, og han kom i mål med tre verdsrekorder: på 5000 m, 10
000m og sammenlagt. Også i 1994 ble han verdensmester i Göteborg.
Dessuten ble han europamester i 1991, og klarte VM-bronse i 1992)
og VM-sølv i 1993.
Mens idrettsutøvere fra 64 land deltok i innmarsjen under OL i
Albertville i 1992, lå Koss i ei sykehusseng i Tyskland. Han rakk
likevel frem til Albertville og startet på 5000 meter. Selv om han
innehadde verdensrekorden og var favoritt, måtte han nøye seg med
7. plassen. Dette tok han igjen senere da han vant gullet på 1500
meter med Ådne Søndrål på sølvplassen.
I 1994 skulle Koss konkurrere på hjemmebane. Foran lekene i Hamars
storstue var han plaget av en kneskade. Likevel slo han til for
fullt og satte en fantastisk verdensrekord på 5000 meter, 6.34,96.
Storelid ble nummer 2, og det ble dobbeltseier til Norge. Så gikk
det slag i slag, og Koss gikk først av de store favorittene på
1500 meter. Han avsluttet knallsterkt og kom inn på tida 1.51,29 –
ny verdsrekord igjen. Publikum ventet i spenning på de sterke
løperne fra Nederland, Ritsma og Zandstra, men ingen klarte å ta
opp kampen mot Koss, og dermed ble det gullmedalje nummer to.
Koss lot seg heller ikke skremme av den harde 10.000 meteren. Han
satset hardt fra start og økte forspranget til sin egen
verdensrekord runde for runde, mot slutten av løpet tok han også
igjen parkameraten sin, tyskeren Frank Dittrich, med ei hel runde
til tross for at Dittrich faktisk gikk et meget godt løp. Publikum
i Vikingskipet var om mulig enda mer elleville enn ellers da Koss
krysset målstreken på 13.30,55 – en forbedring av hans egen
verdensrekord på hele tretten sekunder. Og nok en gang sørget
Kjell Storelid for at det ble norsk sølv. Koss mente selv at
10.000-meterløpet var "utrolig". Under disse vinterlekene gjentok
Koss Hjalmar Andersens seiersrekke fra OL i Oslo 1952, ved å vinne
de tre lengste distansene.
Det som likevel imponerte meg mest med hans opptreden i
Vikingskipet, var at han ga bort seiersbonusen på 225.000 kroner
under OL i 1994 til Lillehammer Olympic Aid, en organisasjon
opprettett i Norge for å hjelpe barn i krigsrammede områder, først
og fremst skulle det være en spontan innsamling av penger til de
borgerkrigsrammede i Sarajevo, OL-byen fra 1984, men dette ble så
omfattende at arrangørene på Lillehammer bestemte seg for å gjøre
det til en egen organisasjon. Og Koss var med på å videreføre
dette hjelpeprogrammet under sommer-OL i Atlanta 1996. For vår nye
skøytehelt var det ganske enkelt riktig å dele penger og omsorg
med dem som trenger hjelp for å klare seg selv.
Mot denne bakgrunnen forstår vi meget godt at han ble han kåret
til «årets idrettsmann» 1994 av det amerikanske idrettsbladet
Sports Illustrated, og at han fra samme år ble ambassadør for FNs
barnefond (UNICEF). Videre ble han tildelt Jesse Owens
International Trophy i 1995, en pris som tildeles for å hedre god
sportsånd og fremragende dyktighet under olympiske leker.
Når kommer statuen foran skøytesportens storstue? |
