|
I Norge har vi fostret mange
legendariske skøyteløpere, og Hamar har hatt et legendarisk ry som
skøytebyen framfor noen. Alle husker Peter Sinnerud, men det
startet faktisk med gutter som Adolf Norseng, Even Godager, Filip
Petersen og Einar Halvorsen. Og i 1892 ble det arrangert
profesjonelt skøyteløp i Åkersvika mellom «mr Smart og Harald
Tangen om verdensmesterskabet. Hagen gjorde en hidtil uhørt
bedrift: 5000 m paa 8 min.46 2/5 sekund», kan vi lese i boka
«Idrett i Hamar».
Av Ole Peder Kjeldstadli
 |
|
Fra
venstre Einar Halvorsen, Adolf Norseng,
Filip Petersen og Even Godager.
(Fra boka «Hamar, a tradition of skating») |
Også Oscar Mathisen er en av
disse legendene, og Johan Borgen skrev om ham: «Han oversteg alt
og alle - både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen" Senere har vi
sett skøyteløpere som er tiljublet av stadig større tilskuermasser
samtidig som hundretusener har sittet klistret til sine
radioapparater eller i den senere tide foran sin TV-apparater for
å følge når våre idoler viste sine utenlandske konkurrenter
vinterveien.
Julen 1993 prøvde jeg selv skøytene for første og siste gang på
flere tiår. På en benk satt en eldre herre og skiftet til skøyter.
Jeg gjenkjente ikke mannen, men det glapp ut av meg: "Jasså, du
skal prøve skøytene igjen." Og det skulle han. Dagen etter leste
jeg i avisa at Hans Engnestangen hadde vært på besøk i
Vikingskipet. Han hører så absolutt med til våre navngjetne
skøyteløpere. Han var født i 1908 og slo igjennom internasjonalt
ved å bli
verdensmester i allround 1933. Han satte i alt 3 verdensrekorder
på 500 meter, og etter krigen i 1945 sto han med verdensrekorden
på 500 meter med 41,8 satt i 1938) og rekorden på 1500 meter med
2.13,8.
Den skøyteløperen som er størst i de flestes erindring, er Hjalmar
"Hjallis" Andersen. Han ble født i 1923, og ble olympisk mester på
1500, 5000 og 10.000 m 1952. Dessuten tok han VM, EM og NM
allround 1950–52, NM også 1954. Da "Hjallis" ble olympisk mester
på 10.000 meter, fulgte de fleste skøyteentusiaster med løpet som
ble overført i radio, og den fantastiske radioreporteren Finn
Amundsen ropte ut i eteren: "Nu skal det ringes! Rekker å få tiden
før vi må slutte kl. 11.00. Hjallis slenger med armene, krefter i
behold. Forrykende tempo, bedre enn 16.51 på Gjøvik. 16.45.8.
Bevare meg vel!" Det er imidlertid Hjallis sin rekord fra
skøytelandskampen mellom Norge og resten av verden i 1952 som
virkelig blir husket. Da gikk han på 16.32.6. Rekord for
tilskuertall på skøyteløp i Hamar ble det også satt. 30.000
tilskuere overvar det to dager lange stevnet i Hamar! Hjallis var
dessuten en allsidig idrettsutøver. Han var en meget god syklist
og roer, og han ble tildelt Egebergs ærespris for 1951. Han er
hedret med statuer ved Bislett Stadion i Oslo, Hamar Olympiahall
og i Trondheim.
 |
|
Laila
Schou Nilsen sammen
med Roald Aas.
(Foto: Lasse Efskind) |
Også på kvinnesiden har vi hatt
våre internasjonale verdensmestere, men de er få. Undis Blikken
ble vår første verdensmester for kvinner i det hun vant det første
riktignok uoffisielle mesterskapet for kvinner i 1934. Bedre kjent
er Laila Schou Nilsen, 1919-98. I hurtigløp på skøyter ble hun
verdensmester 1937 og 1938, uoffisiell mester 1935. Hun var som
Hjallis en allsidig idrettsutøver, og fikk OL-bronse i alpin
kombinasjon 1936 i det hun vant utforrennet. For dette ble hun
tildelt Egebergs ærespris for 1936. I håndball ble hun også mester
sammen med Grefsen IL. I tennis tok hun 74 individuelle NM i
perioden 1937-61 med til sammen 12 kongepokaler. Hun deltok også i
Monte Carlo Rally.
 |
|
Bjørg Eva
Jensen med Egebergs Ærespris, som hun fikk overrakt under
cupfinalen i fotball på Ullevål i 1981. (Foto: Gunnar
Nygård) |
Videre må vi ta med Bjørg Eva
Jensen. Hun ble legendarisk med å bli olympisk mester på 3000
meter 1980. Dessuten tok hun VM-bronse allround samme året. Også
hun er blitt hedret med Egebergs ærespris i 1980.
Til slutt vil jeg ta med Edel Therese Høiseth som vant VM-sølv i
sprint sammenlagt 1996. Og hun har deltatt i fem OL 1984-98. 38 NM
har hun tilkjempet seg i perioden 1985-99. Og hun stiller til
start i Vikingskipet med et mål: Å bli bedre enn i 1996.
Vår siste mester på 1000 og 1500 meter individuelt for menn er
Ådne Søndrål, og han stiller nå opp for å bli verdens beste
sprinter sammenlagt slik at også han kan føyes inn i rekken over
legendariske skøyteløpere. Jeg gleder meg til konkurransen i
Vikingskipet. Da vil et fullastet Vikingskip se Ådne og Edel
Therese satse alt på å bli verdensmestere samt få verdensrekorder
tilbake til Hamar. Kanskje vil vi på ny få et internasjonalt
gjennombrudd for en lokal skøyteløper? Men publikumsrekorden fra
1952 blir stående!
|