Sprint VM 2002

ARTIKLER

Verdensrekorder satt i Hamar

Av Ole P. Kjeldstadli

I dag står Hamar ribbet for verdensrekorder på skøytebanen, selv om vi så sent som i februar 2001 opplevde å se Gunda Niemann-Stirnemann i et fantastisk 3000-meterløp hvor hun lenge lå an til å gå under fire minutter blank. Det klabbet seg til litt mot slutten, så hun måtte nøye seg med ny verdensrekord med tiden 4.00,26. Denne tiden ble imidlertid slått av Claudia Pechstein, som for øvrig hadde den siste verdensrekorden på distansen – 4.07,13 – notert i Vikingskipet fra verdenscupen i desember 1997, i et løp i Calgary senere i sesongen.

«Dronningen av Vikingskipet», Gunda
Niemann-Stirnemann setter ny verdensrekord
på 3000 meter under verdenscupløpene
i februar 2001. (Foto: Gunnar Nygård)

Ellers er Gunda Niemann-Stirnemann en av de skøyteløperne som har prestert flest verdensrekorder i Vikingskipet. Foruten 3000-meterrekorden har hun satt tre verdensrekorder på 5000 meter i Vikingskipet. Den siste satte hun i januar 2000 med tiden 6.56,84. Dertil har hun satt to verdensrekorder sammenlagt på de klassiske jentedistansene, Gunda Niemann-Stirnemanns siste rekord var på 167,282 poeng og ble notert 1994.

På herresiden har Hamar vært en ledende skøyteby fra slutten av 1800-tallet riktignok med mange opp og nedturer utover 1900-tallet. Den første verdensrekorden fra Hamar ble notert på 3000 meter i 1889. Da gikk Einar Halvorsen på 6.31,2. Einar Halvorsen gikk videre et verdensrekordløp på 500 meteren i 1892 med tiden 50,2. Senere satte han to verdensrekorder på sprintdistansen i Hamar, den siste i 1894 med tiden 47,0. Han kaptes med Alfred Næss om å være rekordholder. I 1893 og 1894 gikk de begge rekordløp samme dag og står oppført i protokollene som verdensrekordholdere fra Hamar. Siste verdensrekorden på denne distansen i Hamar ble satt i 1913. Da kom Oscar Mathiesen i mål på 44,0.

Einar Halvorsen satte den
aller første verdensrekorden i Hamar i 1889.

På sprinternes andre distanse – 1000 meter – har Hamar kun fått notert en verdensrekord. Amerikaneren Dan Jansens fantastisk løp under vinterlekene i «The best games, ever» har bitt seg fast. Sterkt presset etter fall på 500 meteren gikk han inn til olympisk gull og verdensrekord i Vikingskipet, 1.12,43. Første gang en slik rekord ble nedtegnet var under et løp i Hamburg i 1899 da tyskeren Emil Jannicke så vidt slet seg under 2 minutter,
1.59,6.

På 1500 meter har verdensrekorden gått til Hamar 7 ganger. Peder Østlund oppnådde den fenomenale tiden 2.32,6 på Mjøsisen i 1893. Ett år senere under europamesterskapet i 1894 fikk han igjen notert ny verdensrekord, men ble senere under samme løpet slått av Einar Halvorsen som vant med 2.29,6. Dette tente imidlertid Peder slik at han dagen etter slo til for fullt med en tid som på ny kvalifiserte for verdensrekord på 1500 meter, 2.28,8. Året etter møtte nordmennene en fremragende nederlender. Jaap Eden satte rekord under verdensmesterskapet i Hamar. Så skulle det gå hundre år før det ble notert nye verdensrekorder i Hamar på 1500 meter. Det var en ny fenomenal nederlender som tok opp igjen den gamle tradisjonen med å gå raske 1500-meterløp i Hamar. Under et løp i januar 1994 kom Rintje Ritsma i mål på 1.51,60, og ble dermed verdensrekordholder. Men den tiden sto seg ikke mot vår største skøyteløper gjennom tidene: Johann Olav Koss. Under vinterlekene i Vikingskipet viste han verdenseliten vinterveien og gikk tidenes til da beste 1500 metter og satte en av sine tre verdensrekorder under O L 1994. Tiden ble 1.51,29!

På 5000 meter ble den første verdensrekorden registrert i 1886 i Oslo da Peder Johannesen gikk sitt livs løp med tiden 11.02,5. To år senere ble rekorden senket med ett minutt av Hamars storløper Even Godager under et løp i Hamar. Under det samme stevnet ble han imidlertid slått av klubbkameraten Adolf Norseng som seiret med tiden 10.01,0. Norseng senket i 1892 rekorden til 9.19,0. Da ble han imidlertid fratatt seieren av Einar Halvorsen som presterte et fantomløp også på denne distansen. Året deretter greidde han å perse med 9.07,0. I 1894 viste igjen Jaap Eden sin styrke som skøyteløper og knuste den gamle rekorden under europamesterskapet i Hamar i 1894 med tiden 8.37,6.

På 1900-tallet har to løpere markert seg med å sette verdensrekorder på 5000 meter i Hamar. For å lokke publikum til sine stevner ble Michael Staksrud og Hans Engnestangen ofte invitert til å komme til stevnet for som det het «å pynte litt på banerekordene, eventuelt også på norges- og verdensrekordene...» og ellers kaste glans over stevnet. De to løperne ble brukt i PR forut for europamesterskapet i Hamar 1934, og Staksrud vant, men det var en østerriker som kastet glans over stevnet med å sette verdensrekord på 5000 meter. Max Stiepl fikk ført tiden 8.18,9 inn i protokollene. Så henløp 60 år før det skjedde noe spennende på 5000 meter i Hamar. Da slo Johann Olav Koss til med et av sine virkelige fantomløp. To år på rad gikk han inn til verdensrekorder – 1993 og 1994. Best husker vi kanskje bragden da han vant sitt andre gull under vinterlekene med verdensrekord nummer to: 6.34,53.

Hjallis satte en fenomenal verdensrekord da han gikk på 16.32,6 i 1952.

På den klassiske langdistansen – 10.000-meter har det også blitt gått flere verdensrekordløp i Hamar. Under VM i 1895 klarte Peter Sinnerud og Karenius Larsen-Stai det mesterstykket at de kom helt likt over målstreken og begge falt og seilte over målstreken på ny verdensrekord, 18.50,0. Men gleden over denne prestasjonen varte ikke lenge. Noen par senere slo Jaap Eden våre helter med over 50 sekunder og satte ny verdensrekord med tiden 17.56,0. Så skulle det gå 57 år før Hamar fikk bestenoteringen på 10 000 meter men under en landskamp – Norge mote resten av verden – gjennomførte Hjalmar (Hjallis) Andersen sin legendariske 16.32,6. Bedre kunne det ikke gjøre i Hamar før Johann Olav Koss feide alle konkurrentene av banen i Vikingskipet med sin mer enn fantastiske prestasjon med å avslutte vinter-OL med nok en verdensrekord. Han satset hardt fra start, og publikum i Vikingskipet var om mulig enda mer elleville enn ellers da Koss krysset målstreken på 13.30,55 enn de hadde vært under de to foregående verdensrekordløpene.

Vikingskipet og Hamar hadde gjenerobret sitt ry som skøyteby. Nå gleder vi oss til kappestriden når verdens raskeste atleter kommer til Hamar i januar 2002 for å kjempe om mesterskapstitler. Og kanskje kan byen gjenerobre en verdensrekord eller to?