Oscar-statuetten – Skøytesportens
høyeste utmerkelse
 |
|
Gianni
Romme ble tildelt Oscar-statuetten for år 2000.
(Foto: Gunnar Nygård) |
Av Ole P. Kjeldstadli
Skøytesporten er verdens raskeste idrett. Derfor har denne sporten
fascinert nordmenn siden sporten slo igjennom mot slutten av
1800-tallet. Etter at Norge ble en selvstendig nasjon i 1905,
bidro skøytesportens fremste utøvere å bygge opp en ny norsk
identitet. Lokale skøyteløpere bidro også til dette. Peter
Sinnerud deltok i verdensmesterskapet i 1904 og vant alle
distansene. Han ble imidlertid disket fordi han ble erklært å være
proff. Men andre
legendariske skøyteløpere dukket opp fra intet.
I "Historien om Norge" skriver
Karsten Alnæs: "Samtidig som en ny teknologi endret samfunnet,
inntok nye interesser og holdninger landet. Under
verdensmesterskapet på skøyter på Frogner i 1912 samlet det seg
den siste dagen et sted mellom 15.000 og 20.000 mennesker på
stadion. Oscar Mathisen ble verdensmester. Om ham skriver Johan
Borgen: «Han oversteg alt og alle – både Fridtjof Nansen og Roald
Amundsen ... Det var noe nonchalant ved det hele, som betok oss
over alt annet – dette at mannen sprang rett ut av ingenting og
helt til topps.» Masseentusiasmen for idrett brøt gjennom,
samtidig som pressen viet helsider til sportsreferater og
idrettskommentarer, også det skjedde i årene før 1914."
Oscar Mathisen ble født i 1888. Han døde i 1954. Han er mest kjent
for sine bragder på skøytebanen, og oppnådde: 5 VM, 3 EM og 6 NM
allround i perioden 1907–15. Videre satte han 14 offisielle
verdensrekorder: 500 (4), 1000, 1500 (4), 5000 (2) og 10 000 m
(3). 17 norske rekorder. Som vi ser satte han rekorder på alle
distanser, og hans tid på 1500 m – 2,17,4 - sto i hele 23 år. Som
Petter Sinnerud ble han profesjonell løper, og han vant VM for
profesjonelle i 1920 ved å slå Bobby McLean på Frogner stadion.
Dette viser dessuten at også internasjonalt har skøytesporten
betydd mye. Verdens beste og raskeste sportsutøver Hiroyasu
Shimizuhar har løpt 500 meteren på den oppsiktsvekkende tiden
34,32. Derved har han vist at denne sporten fascinerer mennesker
over hele verden også i vår tid.
Som allrounder er imidlertid Oscar Mathiesen fortsatt unik.
Riktignok har to løpere flere individuelle verdenmesterskap enn
vår Oscar. Eric Heiden fra USA og Igor Sjelesovskij fra
Hviterussland har flere mesterskap, men Eric har "bare" tre
allroundmesterskap mens Igor har 6 mesterskap på enkeltdistanser.
For å hedre Oscar Mathiesen opprettet Oslo Skøiteklubb
Oscar-statuetten i 1958. Statuetten ble de første årene tilkjent
mannlig hurtigløper – norsk eller utlending – for beste prestasjon
i sesongen. Nå er reglene endret slik at statuetten kan deles ut
for sesongens beste prestasjon i hurtigløp om komiteen finner en
verdig kandidat. Den kan tildeles både kvinner og menn,
nordmenn så vel som utlendinger. Statuetten kan tildeles for
prestasjoner i: "Europamesterskap - Verdensmesterskap i sprint og
all round - Olympiske vinterleker - Internasjonale løp i Norge -
Worldcupstevner. Både prestasjoner på enkeltdistansene og
sammenlagt på et stevne i sprint og allround for kvinner og menn
vurderes."
Styret i OSK har besluttet å
tildele Oscar-statuetten for sesongen 2000-2001 til årets
verdensmester på 500 meter, Hiroyasu Shimizu fra Japan. Han får
statuetten for sin overlegne seier over erkerivalen Jeremy
Wotherspoon i siste og avgjørende par under enkeltdistanse-VM på
den nye OL-arenaen i Salt Lake City. Selv om Wotherspoon selv
underskred sin gamle verdensrekord i dette løpet, var Shimizus
parseier aldri truet, og han gjenerobret verdensrekorden med den
oppsiktsvekkende tiden 34,32.
Og det er ekstra spennende for oss i Hedmark Skøytekrets at
Oscar-statuetten 2001 er tildelt Hiroyasu Shimizu og at
prisutdelingen skal finne sted i Vikingskipet under neste års
største skøytebegivenhet i Hamar – VM på sprint 2002.
Innehavere av Oscar-statuetten
| 1959 Knut
Johannesen |
| 1960 Boris Stenin |
| 1961 Henk van
der Grifft |
| 1962 Jonny
Nilsson |
| 1963 Nils Aanes |
| 1964 Ant Antson |
| 1965 Per Ivar
Moe |
| 1966 Kees
Verkerk |
| 1967 Kees
Verkerk |
| 1968 Fred Anton
Maier |
| 1969 Dag
Fornæss |
| 1970 Ard Schenk |
| 1971 Ard Schenk |
| 1972 Ard Schenk |
| 1973 Gøran
Claeson |
| 1974 Sten
Stensen |
| 1975 Evgenij
Kullkov |
| 1976 Sten
Stensen |
| 1977 Eric
Heiden |
| 1978 Eric
Heiden |
| 1979 Eric
Heiden |
| 1980 Eric
Heiden |
| 1981 Amund
Sjøbrend |
| 1982 Tomas
Gustafson |
| 1984 Gaetan
Boucher |
| 1985 Hein
Vergeer |
| 1986 Geir
Karlstad |
| 1987 Nikolaj
Guljajev |
| 1988 Tomas
Gustavson |
| 1989 Leo Visser |
| 1990 Johann
Olav Koss |
| 1991 Johann
Olav Koss |
| 1992 Bonnie
Blair |
| 1993 Falko
Zandstra |
| 1994 Johann
Olav Koss |
| 1995 Gunda
Niemann |
| 1996 Gunda
Niemann |
| 1997 Gunda
Niemann Stiremann |
| 1998 Ådne
Søndrål |
| 1999 Rintje
Ritsma |
| 2000 Gianni
Romme |
| 2001 Hiroyasu
Shimizu |
|